Liv

Inneholder livet ditt mye stress? Kjenner du ikke den gleden du syns livet burde inneholde?

Er du hva man kaller «litt nedfor»? Kanskje til og med deprimert? Har du det vi kaller for «angst»?

Hvis dette er tilfelle ønsker jeg å invitere deg til å lese mitt siste innlegg om nettopp slike sammenhenger:

Er du bevisst på hvordan du vet hva du skal bruke, for eksempel, en stol til?

Stolen forteller deg ikke selv hva den kan eller vil brukes til, gjør den vel? «Neeei» vil kanskje de aller fleste svare. Den kan ikke prate eller på annen måte gi beskjed om noe, eller?

Likevel begynner vi mennesker å gjøre forskjellige ting sammen med stolen som om det var en levende organisme.

Når du praktisere Mindfulness øver du på å lære deg selv å være i, det etter hvert omtrent verdenskjente begrepet, «nået». For en praktiserende mindfulnesser er det et sted hvor fortid og nåtid ikke eksistere, bare «nået». Fortiden har passert for alltid og fremtiden har ikke skjedd enda. Tanker er refleksjoner ditt sinn gjør, ikke noe annet. Tankene er ekte nok som tanker er, men utover det eksistere de ikke. Som en sky kan dukke opp på en ellers skyfri blå himmel og forsvinne igjen på samme måte. Kanskje ubemerket, kanskje bemerket, oppfattet av deg.

Når du i Mindfulness praksis bevisst observere en tanke passere for ditt indre blikk, som man sier, uten å tenke tanker om tanken, passere den forbi uten liv, som en sky. Slik er det også med stolen din. Hvis du ikke vet noe om eller tenker tanker om hva den kan brukes til, ikke gjør noe utover at konstatere at den er der, du er bare sammen med det i din konstatering, er stolen omtrent ikke eksisterende, livløs.

Når du har levd livet ditt har du lært noe om hva du kan bruke stolen til. Du kan ubemerket og ubevisst begynne å tenke tanker om hva du kan gjøre sammen med stolen, og plutselig får den liv, men først da. Slik er det også med bilen din, maten du spiser, når du praktisere mindfulness ved ett vakkert vann og alt andet i ditt liv, uten unntak.

Mindfulness praksis gir deg anledning til å lære deg selv hvordan du kan befri deg selv fra alle disse sammenhenger, som for noen i enkelte sammenhenger nesten har blitt så påtrengende at de omtrent kan oppleves som fengsler. Du får ikke til å la være med å gjøre de samme tingene om og om igjen. I noen sammenhenger, over tid, kan det for eksempel utvikle og etablere stress i din kropp. De samme ubehagelige tanker, følelser og fornemmelser dukker opp og påvirker dine handlinger i ett nytt øyeblikk. Dette kan være muskelspenninger og tanker og følelser knyttet til ubehagelige opplevelser du har hatt i fortiden, som du ubevisst frykter å måtte oppleve igjen.

Det nye øyeblikket har aldri eksistert før, og er i realiteten akkurat som stolen, uten liv.

Inntil du begynner å gjøre hva du pleier å gjøre, gir øyeblikket liv. Kanskje liv du ikke ønsker skal være der i nettopp det øyeblikket eller situasjonen. Du opplever at du får problemer du rent faktisk ikke vil ha, men stadig må oppleve og gjennomleve fordi du følger innlærte sammenhenger i form av negative vaner og atferdsmønstre.

Det finnes selvfølgelig også vaner som er utelukkende positive. Like selvfølgelig har jo ikke de det samme potensiale til utvikling av stress og andre typer problemer. Så de lever du lettere med fordi de gir deg behag. Sannheten er imidlertid, på tross av at noen positive vaner utelukkende er positive, at du i prinsippet reagere nøyaktig på samme måte på positive vaner som på negative. Du følger innlært atferd. Nettopp behaget i de positive vanene opprettholder ditt reaksjonsmønster generelt fordi behaget er så tiltrekkende, attraktiv.

Du burde da altså begynne din befrielse fra stresset ved å bli oppmerksom på, og bevisst, hvorfor du reagere som du gjør når du gjør dine behagelige vaner. Hva tenker du egentlig? hvilke følelser kjenner du? og hva fornemmer du i din kropp? Er du villig til å kanskje måtte gi avkall på noen positive vaner, på opplevelsen av behag, for å klare å innlære reaksjonsmønster som ikke er stress, angst eller depresjon utviklende i andre sammenhenger? Er du villig til å bevisst skape ubehag gjennom å avstå fra behag for å lære deg selv å forholde deg til ditt etablerte ubehag, og å skape bevisste reaksjonsmønster?

Reaksjonsmønstrene er positive fordi du kanskje slutter å utvikle stress, ikke fordi de inneholder behag.

For enkelte av oss, kanskje du, er disse fengslene i noen tilfelle så strengt bevoktet, av dine for deg ubevisste vanepregede handlinger innlært gjennom livet, at det ikke finnes en bevisst tanke, følelse og fornemmelse i kroppen, selv om du altså i noen sammenhenger er fylt opp med dem.

Dette kan du øve deg på å lære deg selv på et MBSR-kurs eller å ta individuell tilpassede Mindfulness timer hos meg.

Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon.

Mvh Kim Skaatun, sertifisert Mindfulnesslærer.