Er det skummelt å begynne på ett mindfulnesskurs?
Det kan absolutt oppleves som skummelt.
Kanskje du tror det er religiøst og fra en annen og fjern kultur. Det trenger det ikke å være. I dag er den moderne mindfulness løsrevet fra religioner, selv om fellesskapet definitiv er tett sammenvevd. Mindfulness har vært gjenstand for forskning i flere tiår og resultatene som kommer frem er klare og tydelige på hvorfor det kan være en god ide å lære seg selv å praktisere mindfulness.
Det kan også være vanskelig og skummelt å oppdage hvordan man tenker, føler og har det med sin kropp. Å oppleve å være så nær seg selv. Å øve seg på å lære seg å praktisere mindfulness kan være enklere med en gruppe og en sertifisert mindfulnessinstruktør hvor du får den støtten du søker. Der er det mulighet for å erfare at veldig mye av det vi for eksempel skammer oss over eller føler skyld for, er helt menneskelig og normalt. Du oppdager at slike følelser er en del av vår felles menneskelighet.
Menneskelig er det også at følelsene våre også kan si at smerte er skummelt og farlig. Da kan du bli redd, frustrert, sint, maktesløs, sliten, utmattet osv. Alt dette sammen med selve smertesignalene, gjør at det skapes mer smerte, fordi sensitiviteten for signalene øker, og dermed er entrer vi kanskje en ond sirkel (som kanskje ikke er noe farlig i det hele tatt).
Mange av oss kjenner mye på slike tanker, følelser og på uro og usikkerhet på hva fremtiden vil bringe. Klart det kan virke skummelt. Da er det kanskje ekstra viktig å kjenne på verdien av det å leve her og nå. Hva fremtiden bringer vet vi ikke, verken i «nå» situasjonen vi er i eller i mer «vante» tider. Da kan det være godt og nyttig å fokusere på hverdagen og livet du lever - akkurat nå. Dette kan man lære seg å forholde seg til på en annen måte. Det trenger ikke å være skummelt.
Hva du opplever og hvordan du har det i disse nevnte situasjonene og ellers i livet, handler blant annet om hvor oppmerksom du er til stede i hver situasjon og hvordan du forholder deg til egne tanker, følelser og din kropp i situasjonen. Oppmerksom og til stede i situasjonen handler egentlig bare om å være oppmerksom og bevisst der man er, ikke noe mer underlig enn det. Det handler om å være oppmerksomt til stede både i deg selv og i forhold til verden rundt deg. Noen sentrale stikkord er oppmerksomhet på egne sanseinntrykk, pusten din, dine tanker, følelser og kropp.
Du kan trene på å være oppmerksom og til stede, og bli mer bevisst på det. Du kan trene på å være anerkjennende til stede med hva du opplever uten å endre noe, utover hvordan du forholder deg til det. Det høres kanskje rart ut at du ikke skal forsøke å endre på det som oppleves vanskelig og ubehagelig? Men det underlige er at ved å lære seg selv å akseptere hvordan det er, og særlig å observere det uten å vurdere, unngå streben etter endring, blir det vanskelige mindre vanskelig og det ubehagelige mindre ubehagelig.
Denne øvingen kan føre til at du blir mer urolig eller får mer ubehag i starten. Det kan oppleves som litt skummelt, men fortvil ikke, dette er helt normalt og ikke farlig. Det handler ikke om at du gjør noe feil eller at det er noe galt med deg. Det er viktig at målet i seg selv ikke er å oppnå en bestemt tilstand eller følelse, men rett og slett bare å være til stede og legge merke til det som er der uten mål om endring. Om du skulle legge merke til at du blir mer urolig, er det i seg selv et godt tegn på at du begynner å bli mer oppmerksom og til stede. Du har blitt mer bevisst deg selv. Det er først nå du bevisst kan begynne å endre fokuset ditt - når du legger merke til deg selv og kan være i det som er, i stedet for å flykte. Ved å gi deg selv mulighet til å kjenne på hvordan du egentlig har det, hva som er viktig for deg og hva som er riktig og godt for deg over tid.
Å være oppmerksom og bevisst til stede er din egen nære kilde til mental og fysisk ro, en kilde til å kjenne på den indre stillhet, som alltid har vært der. I «nået» som mange kaller det. Der hvor fortid er fortid (den har vært), fremtid er fremtid (den har ikke skjedd enda) og du er sammen med og utelukkende observere dine tanker, følelser og kroppsfornemmelser.
Ved at du legger merke til mer av hverdagens små og store øyeblikk, kan det også blir lettere å kjenne på hva du har å være takknemlig for i livet ditt, slik det er - akkurat her og nå.